Publikumsfavoritt topper plakaten

Publikumsfavoritt topper plakaten

with Ingen kommentarer

Publikumsfavoritten Thomas Dybdahl er ute med sitt 7. soloalbum, og de gode anmeldelsene har ikke latt vente på seg. Dybdahl er en artist som må oppleves, og gjennoppleves, og alt tyder på høy gåsehudfaktor når han spiller på hjemmebane. Om du ikke har sett Thomas live før, så er det bare til å glede seg.Nike Pas Cher, Det er på scenen han skinner sterkest, og på Mablis 2017 får du muligheten til å sole deg i glansen når han åpner ballet på hovedscenen på lørdagen.

En umiskjennelig stemme av pur vellyd og en låtskriver av de sjeldne: Thomas Dybdahl må kunne sies å ha knekt singer/songwriter-koden. Da han slapp gjennombruddsplata «That Great October Sound» i 2002, som både vant Spellemannsprisen for beste popsolist og Alarmprisen for beste album, Nike Pas Cher Homme,fikk de nesten smertefullt autentiske og melankolske melodiene hans et helt spesielt sted i mangt et Siddishjerte. Fanskaren hans strekker seg også langt utenfor Norges landegrenser, og han har fått status som en av Skandinavias mest talentfulle sangere og låtskrivere.

I disse dager er Dybdahl aktuell med sitt 7. soloalbum «The Great Plains» i Propeller Studio i Oslo. Det er 4 år siden han slapp sitt siste album, «What’s Left is Forever», som debuterte på topp av salgslistene. Det er med andre ord mange av oss som har hatt høye forventninger til den nye plata, og de gode anmeldelsene har heller ikke latt vente på seg. Her har han samarbeidet med produsent Kåre Vestrheim og et knippe av Dybdahls favorittlåtskrivere, deriblant Ingrid Helene Håvik (Highasakite) og Øysten Greni (Bigbang), Chaussures Nike Pas Cher,for å nevne noen. Selv sier han at dette er: «Låter som for det meste handler om å være på et sted i livet hvor man plutselig har tid til å se i speilet og inn i seg selv, for bare å oppdage at man nesten ikke kjenner igjen den man ser. Sanger om å innse at man ikke kjenner seg selv så godt som man trodde, sanger om oppvekst, familie og sanger om de øyeblikkene man i etterkant kan tydelig se var viktige for alt som kom etterpå.»